Stress – livsnødvendig eller helseskadelig?

Alle opplever vi stress fra tid til annen. Har du følt på økt puls og kortpustethet, oppjagede tanker eller opplever du å løpe kappløp med tiden? Ja, da har du antagelig følt stresset på kropp og sinn. Stress er en helt normal fysiologisk, atferdsmessig, emosjonell eller kognitiv respons på virkelige eller imaginære stimuli som oppfattes truende eller forhindrende for dine mål. Det er også kroppens forsvarssystem og kroppens måte å beskytte seg selv på. Stressresponsen vår er en av flere basale egenskaper for overlevelse.

Positivt stress

Stress har en rekke positive konsekvenser. Dersom du føler på hjertebank eller klamme hender i forkant av et viktig foredrag, vil stress gjøre deg årvåken og gi økt fokus eller hukommelse. Opplever du en svært truende situasjon, som brann eller andre graverende traumer, vil stress gi deg fysisk styrke som trengs for å overleve. Du vil kunne løpe unna eller kjempe imot. Derfor benevner vi stressreaksjonen vår som et kamp- eller fluktsystem som aktiveres i akutte situasjoner og som mobiliserer krefter og ressurser ved behov. Når faren er over, vil systemet normaliseres og de fysiologiske symptomene på stress vil reduseres. For eksempel vil hjerterytmen og blodtrykket reduseres, kroppstemperaturen normaliseres og mage- tarmsystemet stabiliseres. Vi vil generelt oppleve at vi slapper mer av og at vi kan spenne av i muskulatur og sinn.

Langvarig stress

Men stress kan også bli langvarig eller kronisk. Dette skjer når stressreaksjonene – eller alarmberedskapen, om du vil – opprettholdes over lengre tid. Det blir som om de fysiologiske stressreaksjonene, altså kamp- eller fluktsystemet, opprettholdes selv om brannen ble slukket for måneder siden. Eller vi tar med oss bekymring, grubling eller påkjenninger igjennom hele dagen, natten og over måneder eller år til tross for at faren er over. Fordi stressresponssystemet vår er tuftet på et samspill mellom nervesystemet, hormonsystemet og immunsystem vil dette langvarige og negative stresset kunne gjøre oss syke.

Når et økt nivå av stresshormoner får lov å flyte fritt i blodbanen over tid, vil det kunne gjøre oss mindre motstandsdyktige mot sykdom og gi kognitive forstyrrelser som svekket hukommelse, kort lunte eller tvangspregede handlinger (for eksempel under- eller overspising). Rent følelsesmessig vil det kunne gjøre oss nedstemt eller angstpreget og tankene våre kan bli destruktive og fastlåste. Følelser som skam, sorg, sinne, tap av ansikt eller manglende støtte kan gi økte fysiologiske stressreaksjoner og konsekvensen er en kropp og et sinn i konstant alarmberedskap. Kroppslig kan stresset komme til uttrykk som stram og øm muskulatur, et holdt pustemønster, kranglete mage- og tarmsystem og/ eller diffuse kroppslige smerter.

Bevisstgjøring av egne stressreaksjoner

Symptomene er mange og de er individuelle. Vi vet at bevisstgjøring rundt eget stressmønster – å finne hvilke faktorer som gjør at ditt beger fylles – kan gjøre det enklere for deg å håndtere påkjenninger på en mer hensiktsmessig måte. Dersom du adresserer stressfaktorene og hvordan kroppen din reagerer på dem, kan det gi deg en følelse av kontroll og selvverd. For å komme dit, føler mange det er nyttig med litt veiledning. Å ha noen å sparre egne følelser og tanker med vil kunne være til hjelp. Å bli kjent med egen kropp og kroppslige symptomer på både stress og avspenning, kan være nyttige verktøy for bedret autonomi og hensiktsmessig adferd. Du kan uansett starte med å stille deg selv noen grunnleggende spørsmål: Når er begeret ditt fullt? Og: er det egentlig den siste dråpen som er avgjørende? Til slutt: hvor mye av det stresset du føler tror du kan være helseskadelig, og hvor mye av det er livsnødvendig? Dersom du ønsker hjelp, bistår vi deg gjerne med råd og veiledning.

Vil du vite mer om dette emnet?

Se våre tjenester eller kontakt oss »